Assessing the occurrence of egg stranding for trout and salmon in a regulated river

A key challenge in many regulated rivers is to define adequate flow levels to protect aquatic organisms. Provisioning of suitable flow can be pivotal bottlenecks for fishes such as salmon and trout that use the riverbed as an incubation habitat. Additionally, the locations where females spawn will define the probability that embryos will be dewatered during the incubation period in a regulated flow regime. We investigated the water flow, dewatering, and incubation mortality in Atlantic salmon and brown trout in natural nests over 19 years in the regulated Bjoreio River in western Norway. During the study period, different flow strategies were applied to mitigate the dewatering of incubating salmon and trout embryos. Average survival in nests sampled in late winter ranged from 54% to 92% among years and was significantly correlated with the minimum water flow occurring during the incubation period. Mortality was significantly higher in nests in shallow areas, reflecting nests exposed to dewatering. The results demonstrate a strong link between incubation mortality and managed flow regimes for river spawning salmonids. Using detailed information on the nest location and incubation mortality, we estimate minimum flow requirements for this river and demonstrate an approach to effectively mitigate the impact of river regulations on embryo survival in Atlantic salmon and brown trout.publishedVersio

Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms

To be able to design effective management to alleviate wild fish from parasite infestation pressure from fish farms, it is pivotal to understand when post-smolts migrate past areas of potential exposure to salmon lice Lepeophtheirus salmonis. Here, data from release groups of coded-wire-tagged Atlantic salmon Salmo salar smolts and their subsequent recaptures in a trap net in the outer fjord 12 to 97 km from the various release sites were used to estimate the smolts’ progression rate and their arrival time in an outer fjord in Norway. The arrival time estimates to the outer fjord are compared with modelled infestation pressure from local fish farms. The overall progression rate varied from 0.8 to 31.2 km d-1 (0.05 to 2.20 body lengths s-1), with mean and median values of 8.8 and 7.8 km d-1, respectively (0.60 and 0.54 body lengths s-1). The progression rate varied with water discharge from the rivers into the fjords, fish length, condition factor and smolt origin. Simulated arrival time and capture of wild smolts suggest that smolts from the different rivers arrive in the outer fjord system with a difference of up to 4 wk. The arrival time for the rivers with the longest migration was estimated to be from mid-May throughout June. Infestation pressure from fish farms increased from the beginning of June in 2 of 3 study years, suggesting that an increase in lice exposure from fish farms will overlap with smolts from late-migrating populations in some but not all years

Moving cleaner fish from the wild into fish farms: A zero-sum game?

Fish that engage in mutualistic cleaning behaviour (‘cleaner fishes’) have recently been popularized as a nature-based method of controlling ectoparasite outbreaks in fish farms. Outbreaks impact animal welfare and threaten wild fish populations; due to this, millions of cleaner fish (especially wrasses from the family Labridae) are wild-caught each year and transferred into Atlantic salmon (Salmo salar) farms to remove ectoparasitic sea lice (predominantly Lepeophtheirus salmonis) from farmed salmon and reduce spillover (i.e. parasites transferring from farmed to wild fish) onto vulnerable wild salmonid populations. However, we hypothesize that this practice may result in no net benefit to the infestation pressure on wild fish if gains in farm-based control trade off against the removal of lice from wild fish by wrasse moved from the wild into net pens. Such a scenario would entail a zero-sum game. We test our hypothesis using an ecological simulation of wrasse as cleaners of farmed Atlantic salmon and wild sea trout (Salmo trutta). We parameterized our simulation based on published models of sea lice epidemics from farms to calculate the relative impact of lice when wrasse are removed from the ecosystem to serve as cleaners. Our simulations revealed that a zero-sum game can emerge from this system at unexpectedly infrequent rates of cleaning by wrasse in the wild. Scandinavian wrasses are relatively data poor and parameterizing our simulation revealed a need for better data on the ecological role of these fishes in coastal ecosystems. For the first time, we suggest that wrasse fisheries may be a zero-sum game and that under a plausible set of conditions, fishing wrasse out of coastal ecosystems may do more harm than good for modulating sea lice epidemics. However, we emphasize that these results do not suggest that wrasse alone will play a role in resolving high infestation pressure of lice emanating from fish farms.publishedVersio

Registrering av tilbakevandret PIT-merket laks i Eidfjordvassdraget i 2020.

Prosjektet med å styrke bestanden av laks i Eidfjordvassdraget har nå pågått over seks år (2015-2020), med fire år med smoltslep (2015-2018) og utsettinger i vassdraget i 2016-2020. Forsøkene har hatt som mål å gi informasjon om forskjeller i sjøoverlevelse mellom år, effekter av lakselus og har også hatt til hensikt å være et virkemiddel for å bygge opp gytebestanden i Eidfjordvassdraget. I tillegg skulle en fremskaffe grunnlag for å vurdere ulike utsettingsstrategier og evaluere om smolten fra områdene oppstrøms Tveitofoss klarte utvandringen. Merking av villsmolt har vært utført for å få mer kunnskap om utvandring, utvandringstidspunkt og sjøoverlevelse. Et betydelig antall smolt er merket med PIT-merker og det er lagt ut PIT-antenner i vassdraget for å registrere tilbakevandret laks. Basert på resultatene fra tidligere års undersøkelser og av praktiske hensyn til pregingsmuligheter ble all smolten satt fra merd i øvre del av Eidfjordvatnet i 2020. Dataene fra 2020 viste som i tidligere år et tydelig utvandringsforløp for settesmolten, men at utvandringen kom noe seinere. Dette kan forklares med endring i vannføringen, som er en del av mellomårsvariasjonen i utvandringstidspunktet. At settesmolten som er registrert har et tilnærmet naturlig utvandringsforløp er viktig for at utsettingsstrategien skal fungere i ferskvannsdelen. Samlet i perioden er det registrert totalt 67 gjenfangster av laks, men en av disse (satt ut i 2016) mangler data om utsettingssted og behandling. Av de resterende 66 laks stammer 54 lakser fra slepeforsøkene, av disse er 8 laks fra slepet i 2016 og kun 2 laks fra 2017. Dette kan være påvirket av smoltkvaliteten, spesielt i 2016 (Skår et al. 2020), men kan også skyldes at det var spesielt dårlig sjøoverlevelse i disse årene. De 10 gjenfangede laksene med utsett i 2016 og 2017 hadde alle fått Slice-fòr. Til sammenligning var det ikke overvekt av fisk som hadde fått Slice-fòr i gjenfangstene fra smolt satt ut i 2015 og 2018. Det har i perioden blitt registrert 11 tilbakevandrede laks som stammer fra forsøkene der smolt har blitt sluppet i vassdraget. Av de 1695 villsmoltene som er fanget og merket, har vi registrert 1 laks som returnerte som mellomlaks i 2020. I tillegg til PIT-merket fisk er det satt ut en betydelig mengde fettfinneklippet settesmolt under slepene og i vassdraget de siste årene. Dersom en antar at disse har samme tilbakevandringsprosent som PIT-merket smolt satt på de samme lokalitetene, kan en forvente at om lag 92 laks har kommet tilbake til vassdraget fra disse utsettingene. Fettfinneklippet fisk med og uten PIT-merke har i liten grad vært representert i fangstene fra sportsfiske eller under gytefisktellingene, og forsterker inntrykket av at tilbakevandringen til vassdraget har vært lav i perioden. De siste tre årene har det også vært registrert få gytefisk av laks i vassdraget, til tross for lang tids fredning av villaks. Dette betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Merkeforsøkene med både settesmolt og villsmolt, samt et fungerende antennesystem for å registrere tilbakevandret laks gir viktig informasjon om sjøoverlevelsen i vassdraget. En samlet vurdering av de dataene vi har tilsier at det er en svært lav overlevelse i sjøfasen for laks som vandrer ut fra Eidfjordvassdraget, både vill og kultivert. Registreringer på antennene i årene fremover vil gi mer informasjon om gjeldende problemstillinger, og om hvordan strategien med utsettinger i vassdraget fungerer.Registrering av tilbakevandret PIT-merket laks i Eidfjordvassdraget i 2020.publishedVersio

Habitatkartlegging av Bolstadelva og Vosso i 2020

Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks i hele Vossovassdraget. Imidlertid er det flere steder lite hulrom i elvebunnen og dermed dårlige skjulforhold for eldre ungfisk i flere av de undersøkte områdene. Dypere områder (store dype høler) kan kanskje være en faktor som i seg selv virker som skjul for ungfisk (NORCE LFI, egne observasjoner). Betydningen av dette er usikker og vektlegges ikke i denne vurderingen. Analysen basert på den fysiske kartleggingen, tilsier at skjul er begrensende for fiskeproduksjonen i en del av segmentene, mens tilgangen til gytemuligheter er begrensende i noen få områder. En samlet vurdering tilsier at det er moderate produksjonsforhold med tanke på gyte- og skjulmuligheter i Vossovassdraget og at tilgangen til skjul trolig er den faktorer som påvirker produksjonen mest negativt. Av de totalt 13 segmentene kartlagt i Vossovassdraget, ble 3 kategorisert som å ha høyt potensial for smoltproduksjon (24 % av elvearealet), 8 segment hadde moderat (62 % av elvearealet) og 2 hadde lavt antatt potensial for smoltproduksjon (14 % av elvearealet). Basert på denne analysen og kunnskap fra andre vassdrag angående produksjonen av smolt, er smoltproduksjonen potensielt antatt å være fra 54 800 - 85 500 smolt. Dette gir en tetthet av laksesmolt fra 5,5 – 8,6 pr. 100 m2. I Bolstadelva er produksjonen av smolt utfra samme forutsetninger anslått å variere fra 18 926 – 27 800 smolt, mens tilsvarende variasjon i Vosso nedstrøms Vangsvatnet er fra 30 103 – 48 038 smolt og Vosso oppstrøms Vangsvatnet fra 5 745 – 9 630 smolt. Basert på denne tilnærmingen blir det relativt sett produsert flest smolt pr. 100 m2 i Bolstadelva (fra 8,0 til 11,7 smolt) og minst oppstrøms Vangsvatnet (fra 3,9 til 6,5 smolt). Tilsvarende er det antatt at smoltproduksjonen i Vosso varierer fra 5,0 til 7,9 pr. 100 m2. I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget og i flere andre laksevassdrag både på Vestlandet. Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elvestrekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets produksjon av laksesmolt. I tillegg produseres det laksesmolt i Teigdalselva og delene av Strandaelva og Raundalselva som ikke er kartlagt (oppstrøms samløpet). Det er derfor rimelig å anta at det reelle potensialet for smoltproduksjon i hele Vossovassdraget er høyere enn 85 500 smolt.publishedVersio

Vannkvalitet og anadrom fisk i Høyanger- og Ortneviksvassdraget i Sogn og Fjordane

På oppdrag fra Fylkemannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane har en undersøkt vannkvalitet, anadrom fisk og bunndyr i Ortneviksvassdraget og Høyangervassdraget (Daleelva). Målet for undersøkelsen, som ble gjennomført i september/oktober 1997, var å vurdere om forsuring er et problem for fisken i vassdragene, samt klarlegge effektene av regulering. Begge vassdagene er påvirket av sur nedbør, og prøvene viste små vannkjemiske forskjeller mellom dem. pH lå i området 5,7-6,0 i Ortneviksvassdraget, og 5,9-6,0 i Daleelva. Konsentrasjonen av labilt aluminium var opp mot 10 µg/L i begge vassdragene. pH er høyere og konsentrasjonen av labilt aluminium er lavere enn det som ble funnet ved prøvetakingen i vassdragene våren 1997. Fiskeundersøkelsen viste at Ortneviksvassdraget har en selvreproduserende og livskraftig bestand av aure. Det ble ikke fanget laks i vassdraget, og dette tyder på at laksebestanden pr.i dag enten er gått tapt eller er tilstede som en marginal restbestand. Dette har trolig sammenheng med den sure vannkvaliteten, og ANC verdiene i vårprøvene ligger i en område hvor en kan vente at laksebestanden er dødd ut. Høyangervassdraget har en selvproduserende bestand av laks, men tetthetene er lave. Aurebestanden derimot er livskraftig, med gjennomgående høye tettheter av ungfisk. Vannkvaliteten med lave ANC verdier og høye AL konsentrasjoner om våren kan bidra til å forklare de lave tetthetene av laks. Høyangervassdraget er i tillegg sterkt reguelert. Effektene av den omfattende reguleringen av vassdraget kan vanskelig tallfestes på bestandsnivå, men det er sannsynlig at den har medført en betydelig reduksjon av produksjonspotensialet for anadrom fisk

Vannføringsforhold og utvandring av smolt på strekningen mellom Almelid og Hellandsfossen i Modalselva

Denne rapporten er et supplement til rapporteringen av Hellandsfoss kraftverk sine effekter på fiskebiologiske forhold i Modalselva. Forholdene nedstrøms kraftverket er tidligere beskrevet og publisert (Gabrielsen et al. 2021). I forbindelse med denne rapporteringen ble det ansett som nødvendig å belyse effektene av dette kraftverket også på strekningen mellom inntaket til Hellandsfoss kraftverk ved Almelid og til utløpet ved Hellandsfoss (Figur 1). For en beskrivelse av reguleringen henvises det til Gabrielsen et al. (2021). Denne rapporten er todelt og omhandler effekter av Hellandsfoss kraftverk. Del 1 dekker Hellandsfoss kraftverk sin påvirkning på strekningen mellom gummidammen ved Almelid og Hellandsfossen. Denne strekningen har fått fraført vann, og dermed redusert vannføring, noe som igjen kan påvirke vanndekt areal tilgjengelig for fisk og andre organismer. Undersøkelser knyttet til dette rapporteres i del 1. I del 2 undersøkes effekten av kraftverket på overlevelse hos nedvandrende smolt, ved bruk av pit-merker.publishedVersio

Annual report on health monitoring of wild anadromous salmonids in Norway

publishedVersio

Ekstraordinær overvåking av lakselussituasjonen i Nordhordland våren 2023

I forbindelse med overvåking av utvandrende laksesmolt fra elvene Vosso og Dale ble det tidlig i mai 2023 oppdaget sjøørret med kraftige påslag av lakselus langt inne i fjordsystemet. På oppdrag fra Miljødirektoratet ble det derfor iverksatt oppfølgende undersøkelser med prøvetaking av sjøørret og laksesmolt. Ved hjelp av en storruse plassert ut ved Herdla, ytterst i Herdlefjorden, i perioden 13.05 til 24.05.2023 ble det totalt registrert 41 sjøørret og 8 laksesmolt. De fleste sjøørretene var tydelig skadet av lakselus, og flere hadde nedbeitet ryggfinne og sår. Sjøørretene hadde i gjennomsnitt 74 lus per fisk. Det laveste antallet lus som ble observert per fisk var 10 lus og det meste var 237 lus. Gjennomsnittlig antall lus i forhold til fiskevekt var 0,3 lus per gram sjøørret. De høye lusetallene funnet på sjøørreten på Herdla samsvarer med observasjoner av sjøørret med luseskadet og avvikende atferd i de indre fjordområdene hhv. Bolstadfjorden og Dalevågen hvor sjøørreten som var hardest rammet kun veide 140 gram og hadde 242 lus, hvilket gir en relativ intensitet på 1.7 lus/g fisk. I storrusen på Herdla ble det også fanget inn 8 laksesmolt inkludert både ville laksesmolt og klekkerismolt. Laksesmolten som ble fanget hadde i gjennomsnitt 6,6 lus dersom en teller med alle stadier av lus, og 2,25 lus dersom man bare teller fastsittende stadier. Denne distinksjonen er gjort fordi det er usikkerhet knyttet til om bevegelige stadier kan ha forflyttet seg fra sjøørret til laksesmolt inne i storrusen. Samlet sett viser den ekstraordinære overvåkningen av lakselus et høyt smittepress i fjordene. Dette er sannsynligvis et resultat av relativt høyt smittepress fra oppdrettsanleggene i områdene i kombinasjon med lav ferskvannsavrenning grunnet sen snøsmelting.Ekstraordinær overvåking av lakselussituasjonen i Nordhordland våren 2023publishedVersio